anneaaby

I got tagged, av Serendipitycat! Det er min tur til å liste opp for å tilfredstille Meme’ets nysgjerrighet 

Hele tre ting du husker som om det var i går

#1

#2!?!

min første båttur med guttungene

Tre ting du misliker

Tre ting du liker godt

kids at play

å bli kastet ut på dypt vann <3

making babies - go shopping

Tre blogger du besøker daglig

• Astrid Meland
• chicida
• vårløk
• (+ de som er tagget +++)

psst. ikke daglig, fordi ingen av dem oppdaterer daglig.

Tre sanger du hører på for tiden:

Mariachi El Bronx – Cell Mates

Estelle [feat. Sean Paul] – Come Over

Blackalicious – Make You Feel That Way

Tre tv-program du følger med på

ja. nei. ser ikke på tv. kun med venner, kanskje, film.

Tre bloggevenner du vil sende denne utfordringen videre til:

• AnaMe
• chicida
• mitt eget rom

Jeg driver å jobber med dette nettkurset om dagen. Kurset er for leger, men likevel åpent for alle. Allerede nå foreligger det en demo du kan se på, om du trykker på bildet.

Dersom du har tilbakemeldinger, er du hjertelig velkommen til å legge inn kommentarer under. Jeg har fortsatt tid til å endre saker og ting og er bare glad for konstruktiv kritikk!
I forbindelse med lanseringen skal vi i Legeforeningen arrangere en temakveld om etikk på Filmens Hus 11. januar. Meld din interesse om dette er interessant for deg

Forfattere er professor i medisinsk etikk Reidun Førde og forsker Reidar Pedersen, begge ved seksjon for medisinsk etikk, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Reidun Førde var første mottaker av Akademikerprisen i 2008. Hun fikk prisen for sin innsats med å belyse vanskelige veivalg og etiske dilemmaer i helsevesenet.

På begynnelsen av 2000-tallet oppdaget forlagsbransjen en fjern, fjern trussel.

Digitale bøker.

Denne trusselen var så abstrakt at prosjektgrupper i forlagsbransjen ble igangsatt bare for å slå fast en ting:

Papirboken var kommet for å bli.

Noen bøker er kanskje kommet for å bli. De fleste bøker skrek allerede etter billigere distribusjon, deling og enklere tilgang. Undervisningsbøker er ett eksempel. Undervisningsbøker har samtidig i høy grad sørvet de store forlagshusene med avgjørende næring til bunnlinja i alle år. Undervisningsbøkene har faktisk vært børs for den litterære katedralen. Men så var det altså dette produktet, undervisningsboken, som med størst hell kunne erstattes med digitale medier. Helt opp i våre dager har forlagsbransjen forholdt seg til denne trusselen omtrent slik vi forholder oss til klimakrisen. Som kokende frosker.

Kaster man en frosk i kokende vann vil den straks hoppe til hælvete ut igjen. Kaster man en frosk oppi vann og koker så opp vannet vil frosken, etter sigende, ende opp som kokt frosk.

Lærebøkene kan med fordel erstattes med digitale læringsobjekter. Digitale læringsobjekter kan tilby en mye sterkere lærngsopplevelse enn det en lærebok kan klare! Og nettopp i disse dager sparker en digital læringsprodusent beina under lærebokprodusentene. Under normale omstendigheter ville jeg vært glad for dette. Med de riktige budsjettene, god faglig oversikt og med digital kompetanse (inkludert sosiale medier) kunne dette vært dynamitt. Det ser bare ut til at vi blir servert en råtten deal. Dette er et spark rett i magen på den oppadstormende anbudsgrafsende norske digitale læringsarenaen. Når produktet vi sitter igjen med etter ti år med digital-knyttneveinnovasjon er en middelmådig powerpointpresentasjon i en ulekker videospiller, da koker det i mitt elevvennlige hjerte. Dette er møkk! Møkk som ikke engang kan benyttes til næring for videre kultivering. Det de store forlagshusene har produsert som piloter og sideprosjekter til de trykte bøkene er kunstverk å regne i forhold til mye av det som skjer innen utvikling av e-læring og pedagogiske læringsobjekter i dag. Forlagshusene skulle investert mye mer i det digitale. Uten å lene denne satsingen på tilskudd fra Utdanningsdirektoratet. De skulle vært innovatørene her. På ordentlig. Forlagshusene kunne beholdt sin overlegne posisjon. For disse sitter tross alt på tiår med nær kontakt med lærere, elever, pedagogikkfaget og en beinhard rekruttering av flinke redaktører. Og utviklingsavdelinger har de også hatt. Tsk.

Så også her har gamle foretningsmodeller stått i veien for å utnytte nye verktøy, ny måte å utvikle på og en ambisjon om innhold langt over det vi før har kunnet produsere.

Erstatter journalister med bloggere | Kampanje 15.10.09

Dilemmaet trenger kanskje ingen videre introduksjon. Mediehusene er i krise. Den mest oppsiktsvekkende utviklingen er ikke at nye verktøy for kommunikasjon og formidling kommer til. Men at mediehusene benytter anledningen til å gi journalister fyken i håp om å knytte til seg billige bloggere som generer innhold til en langt mer rimeligere penge. Unntaket er nisjepregede aviser som snakker et faginformert språk som krever en noe husnær produksjon ser det ut til.

Men vi står uansett foran et enormt frislipp av journalister. Noen av disse kommer vi kanskje ikke til å savne. Men hvor vil den gode journalistinnen slå rot i den nye medievirkeligheten?

Jeg ønsker å sy min egen avis basert på

• metajournalister/skribenter slik at jeg ikke mister de gode gamle “lederne” på side 2.
• et knippe utenlandsreportere/skribenter
• noen analytikere som skriver med mord i blikket
• Når det kommer til det lokale er jeg usikker. I Oslo har aldri dette fungert. Vi har rett og slett ikke klart å definere og gjennomføre ‘det lokale’. Oslojournalister burde tenke byregion. Da kan man få øye på noen interessante prosesser, et nyhetsbilde som fungerer på ulike skalaer og slippe å la seg begrense av skillet mellom storting, regjeringskvartal, byråd og bydelsbyråkrati og hendelser som befinner seg innenfor disse administrative sfærene. Kanskje dette endelig kan løses med ny elvdesignet infratruktur?

Spørsmålet er: Hvor vil den gode journalisten slå rot?

For å finne kvinnekongelige journalister og skribenter ønsker jeg meg tagger ved journaliter/skribenters/reporteres byline som sier noe om hvor de befinner deg i medielandskapet, kompetanseområder og nettverket. Så kunne jeg abonnere på denne journalisten/skribenten dersom denne møtte mine kravspekk. Noe sånt. Slik kunne jeg sy min egen avis basert på de journalistene og de skribentene som fenger. Også kunne jeg abonnere på andres aviser. For eksempel venninnen min sin, fordi vi er opptatte av så mange av de samme tingene.

Hvor lønninger og annonseinntekter skal komme fra? De som sitter på den hypotetisk tekniske løsningen, som igjen kan få penger av annonsører? En ting er jeg i alle fall ganske sikker på:

Dropp mediehuset ditt før mediehuset dropper deg!