Barn på Løkka
Dette er uttrekk fra min masteroppgave ‘Barns blikk på Løkka’: Et forsøk på å beskrive et urbant bosted fra barns synsvinkel.
- Stipend fra Osloforsking
- Byggforsk (nå SINTEF) bidro med kontor, kunnskap og nettverk.
Seks tredjeklassinger, seks femteklassinger og fem syvendeklassinger har tegnet mentale kart fra sine nærområder og intervjuet i etterkant om hvordan de bruker og konseptualiserer disse nærområdene. Åtte temaer er sentrale.
- Hvem barnet er
- Hvilke steder barna ser på som problematiske
- Eierskap
- Barnets bevegelsesrom. Barns bevegelsesrom ansees som et sentralt element og vies betydelig oppmerksomhet
- Hvilke tanker barna har om hvem som eier hva på Grünerløkka
- Hvordan barna oppfatter trafikken i nærområdene sine
- og 8. Henger sammen og dreier seg om hvilke endringer som har skjedd og noen betraktninger om framtiden
Hvorfor burde vi lytte til barnas fortellinger om vårt bygde miljø?
Det som skiller barn fra andre mer eller mindre ekskluderte brukere av det fysiske bygde miljøet som for eksempel kvinner, etniske minoriteter osv, er at barn ikke kan delta i media, akademia og annen forvaltning. Spørsmålet er: Kan man tydeliggjøres og redusere uoverensstemmelsen mellom verden slik den erfares av voksne og verden sett fra barns øyne?
Kjekt å vite:
FN er opptatt av at flest barn vokser opp i by og at det skal kunne være en fin ting. Derfor definerer FN gode byer som barnevennlige byer. I Norge har vi en barnevennlig by: Porsgrunn i Telemark. Lengst fremme på dette området er Italia. De har til og med utviklet et interregionalt sammarbeid for å løfte hverandre opp. I rangeringer av beste by å bo i er barna selv den viktigste parameteren. Noe å se mot?
Vil du vite hva Janne fortalte meg?
Hvordan er det å være en liten jente, alene i byen?
Mads eierskapsfølelse til Løkka er knallsterk. Det er også trygghetsfølelsen hans. Kanskje det henger sammen?
Hvorfor må Diana være så redd?
Thomas 
Thomas: Hvis jeg hadde gått inne i dette [kartet] og jeg skulle til skolen, hadde jeg visst akkurat hvor jeg skulle gå. Akkurat som i virkeligheten.
Thea bor to steder
Siv. Rett jente på rett sted…
Dette var utrolig fascinerende! Jeg har jo lite “eierskap” til byen og Løkka enda, og det å lese hvordan disse barna forteller om nærmiljøet sitt var utrolig interessant. Og så er jeg imponert over kartene de har tegnet!
Takk for det, SerendipidyCat! Her ligger jo intervjuene delvis tilgjengeliggjort og de er imponerende, enig! – jeg lærte så vanvittig mye om hvor ulikt vi forhandler vår umiddelbare geografi. Men: planen er et innlegg i Masterbloggen om tid og stunder. Da skal jeg skrelle snikk snakk og få frem det som er oppsiktsvekkende med disse ungene. En gang. snart. <3
Jeg har alltid likt å lese intervjuer, så for meg er dette gull!