Diana 5. klasse

Anne: Hvilke steder ville du vist fram til et barn som ikke har vært her før?

Diana: Skolen og den nye trikkestasjonen ved Birkelunden.

Diana har også bodd på Grünerløkka hele sitt liv, i samme hus. Begge foreldrene er av ikkevestlig etnisk bakgrunn. Hun var ganske sjenert, og jeg kunne se at hun følte seg liten og usikker i forhold til meg og hva dette dreide seg om. Svarene var knappe, og det var få ting jeg klarte å utdype innledningsvis. Etter en stund, klarte vi likevel å komme inn på et bra spor og en mer utfyllende kartlegging. Dianas kart (se figur 8) likner ganske mye på kartene til Katinka og Trine. Skolen er utgangspunktet, og ut fra skolen strekker det seg noen utvalgte veiruter. Rett til venstre ligger Birkelunden med paviljong og trikkeholdeplass. Veiene oppover fører til Torshov. Gatenettet er valgt bort til fordel for de traséene fotgjengerovergangene og fortauene representerer.

Dianas’ fortelling fra nærmiljøet var preget av engstelse. I stor grad er det engstelse i forhold til fremmede mennesker. Diana får lov til å gå fra Grünerløkka til Grønland alene, hvis hun skal treffe faren sin som jobber der. Denne veien oppfatter hun som lang og farefull. Hun går nederst langs Sofienberggata, for der blir hun ikke så redd. Det er ikke så mange folk der og ikke så mange alkoholikere. Aller helst vil hun kunne gå hjem til vennene sine. Diana er usikker på om foreldrene har satt noen grenser for hvor langt hun kan gå. Veien hun går til Grønland kan kanskje betegnes som en mellomting mellom frekvensiell og eksepsjonell, siden den benyttes ytterst sjeldent, faren må være på jobb og hun må egentlig ha følge av andre barn. Diana leker mest med kusinen sin. De sykler noen ganger til Sofienbergparken og den lille parken i nærheten (den lille røde parken). Diana fortalte at det morsomste er å gå på rulleskøyter. Det er de to sammen, og de møter aldri venner fra skolen når de er der. Det er samtidig litt skummelt å gå til Sofienbergparken, fordi hun må forbi to steder hvor voksne drikker øl. Sofienbergparken kan betegnes som et frekvensielt bevegelsesrom sammen med biblioteket og Schous plass. Biblioteket, og særlig Schous plass, er også farlige steder. Der er det mange fylliker som alltid ligger og sover. Jeg spurte om det var en konkret hendelse som har gjort henne redd, og hun fortalte meg om en hendelse som for henne var skremmende. Diana og kusinen som bor ved Sofienbergparken, lekte og syklet rundt biblioteket og la merke til en alkoholiker som sov. Plutselig hadde politiet kommet og snakket til ham, og jentene oppfattet situasjonen som en konfrontasjon. Diana og kusinen hennes syklet derfor rett hjem. Hendelsen satt kanskje ikke Diana i noen fare, slik jeg kan se det, men det var tydelig at hun og kusinen var blitt ordentlig redde.

Rett ved huset til Diana, “bak hjørnet”, fortalte Diana om en stor parkeringsplass de bruker som lekeplass. Dette stedet har etter hvert blitt et møtested for barna som bor i de nærmeste gårdene. De kaster ball og leker boksen går eller har’n. Diana fortalte at det ikke var noen barn der før. Det var bare hun og kusinen som gikk dit for å være litt ute. De “eide” stedet. Men nå har flere av vennene deres fra skolen flyttet dit, fordi foreldrene har skilt seg, så nå er det mange som leker der. Jeg spurte om det var vanskelig å passe seg for bilene, men det var bare å høre etter lyder, og så se etter, dersom man hørte noe. Dianas habituelle bevegelsesrom kan derfor beskrives som nært opptil bygården i tilknytning til dette gatetunet, samt skoleveien som hun er veldig glad i. De fire husene nederst på kartet, er hus man kan se fra skolen. Øverst i Birkelunden har hun tegnet trikkestasjonen i Schleppegrellsgate. Dette er et trygt sted hvor det ikke er så mange fylliker, fortalte Diana, og hun reiser ofte herfra med søsteren eller moren. Krysset over Schleppegrellsgate er heller ikke skummelt. Øverst til høyre etter fotgjengerovergangen tegnet hun en kafé hvor de som drikker øl sitter. Skolen, trikkeholdeplassen og veien hjem, nevnte hun som steder som var spesielt hennes. Disse stedene har forandret seg de siste årene og har blitt mye finere. Selv om Diana nevnte disse stedene som spesielt hennes, er ikke dette steder hun følte hun hadde eierskapsfølelse til. Det synes heller som om det er disse elementene hun bruker mest og kjenner størst trygghet til i nærområdet. Diana liker skoleveien sin og opplever ingen av disse tre stedene som skumle. Jeg spurte om noen av stedene på kartet var spesielt laget for barn og Diana pekte på skolen og Dælenenga. Det var ingen av disse stedene hun syntes ble brukt mer av jenter eller mer av gutter, bortsett fra jentedoen, som kun er for jenter. Diana mente at alle eier gatene og parkene. Selv ville hun ha forandret husene og gjort dem mye finere utenfor, fordi de er gamle. Jeg spurte om hun ville hatt flere lekeplasser, men det ville hun ikke.