Inge 3. klasse

Anne: Hvilke steder ville du vist fram til et barn som ikke har vært her før?

Inge: Sofienbergparken og slengstativene.

Inge bor på Grünerløkka annenhver uke. De ukene han ikke bor på Grünerløkka, drar han inn til byen med moren sin. Inge får ikke lov til å gå alene ned til byen eller på Grünerløkka uten følge av voksne. Han tror han hadde fått lov til å gå ned til Sofienberggata dersom han hadde hatt følge av sin jevnaldrende bror, men da må de passe seg for ikke å bli overkjørt av bilene. For å komme dit må de nemlig krysse en gate.

Inge er mye i Sofienbergparken om sommeren. Parken er Inges habituelle bevegelsesrom. Huskene, slengstativet ved springen (vannposten), lekehuset og “morostativene” er populære, og disse har han tegnet på kartet sitt (se figur 2). Han kan dra dit alene og treffer ofte forskjellige barn fra skolen, men det er ingen faste han møter. Det er stedet og lekeapparatene som står i fokus, ikke det sosiale. Inge: “Huskene kan man hoppe fra. Og slengstativene kan man henge etter bena og holde seg og hoppe ned fra høye punkter.” I Sofienbergparken er det så mye plass at man kan løpe, fortalte han. Det eneste som ødelegger er tivoliene. Når det er tivoli i Sofienbergparken, kan man ikke sykle der, og så bråker de veldig mye. Heldigvis, kommenterte han, er de ikke der hele tida. Det er ingen steder Inge ikke liker å være. Det er heller ingen steder han synes er hans egne, og det er ingen forlatte steder han bruker, men som ingen andre bruker. Men mye har forandret seg på Grünerløkka, påpekte Inge. De bygger mange nye hus og lager mange nye butikker. Noen ganger blir det bedre og andre ganger blir det verre.