Siv 7. klasse

Anne: Hvilke steder ville du ha vist fram til et barn som ikke har vært her før?

Siv: Skolen. Hvis hun aldri hadde vært i en by før, hadde jeg jo vist henne McDonalds og sånne ting, men hvis det var bare Grünerløkka hun ikke hadde vært på, da ville jeg vist Sofienbergparken. (…) Jeg ville vist skolen min for å vise henne hvordan jeg har det der. Parken fordi den er stor, vi kunne sparket fotball. Biblioteket fordi man kan spille spill der og sånne ting. Man kan gjøre noe sammen… (…) Jeg ville fortalt at det er mange butikker, mange designbutikker, at man kan komme til og fra med trikk og buss. Og så ville jeg ha fortalt at man kan gå på fotball på Dælenenga, Og så at det er parker her, og at det bor veldig mange kjendiser her. Eller veldig mange jeg ser på tv da.

Siv bodde på Nesodden til hun var et par år. Da flyttet familien til en annen by før familien flytta til Oslo, men ikke til Grünerløkka. I fjerde klasse flyttet hun sammen med faren sin til Grünerløkka, fordi moren og faren hennes skilte seg. Moren flyttet til Akershus, og annenhver helg, pluss torsdag og fredag pendler hun hit for å være hos henne. Sivs mentale kart (se figur 14) er av øvre Grünerløkka, med Birkelunden i sentrum og omkringliggende gater. Skolen ligger til høyre for Birkelunden.

Siv og venninnene hennes drar ofte på sykkeltur. De tar med seg kakao og kjeks og drar som regel oppover langs Akerselva, til St. Hanshaugen og parker som ligger nord for Grünerløkka.

Siv: Jeg og en venninne dro på en sykkeltur. Det var ikke en veldig lang sykkeltur. Vi dro opp til Sagene bad. Der er det en liten lekeplass. Først dro vi dit og huska, så fant vi et sånt lite sted. Det var rett ved Mølla. Der var det en bakke ned. Et lite sted, en liten platting med en benk. Så hadde vi med kakao og kjeks. Så satt vi der.

Også når de bare er på Grünerløkka, lager de avtaler som å ta med seg en tier hjemmefra. Da drar de på McDonalds for å kjøpe kakao eller på Narvesen. Andre ganger, hvis de holder seg i nærheten av huset til Nina, leker de en lek som finner sted i en butikk de tør gå inn i. De later som om de for eksempel skal på en fin middag og må velge riktig antrekk med riktige sko og tilbehør. Thorvald Meyers gate og Birkelunden er de stedene på kartet hvor Siv og venninnene hennes oftest ferdes. I Thorvald Meyers gate ser de i butikkvinduer, eller bare snakker. Det eneste som er dumt, er at trikken kommer altfor nærme fortauet på den ene siden. I Birkelunden leker de og har snøballkrig. Av og til spiller de fotball, og om somrene har de vannkrig. Siv og venninnene later ofte som om de er på et filmsett som gjennomfører en scene. Men da må de finne et litt gjemt sted.

Siv: Det er bare hvis vi er alene da, for det er litt flaut. Hvis folk ser på og sånn. Vi pleier å finne på en historie, så bytter vi på å være kameramann, skuespiller og regissør. Så hvis jeg for eksempel er kameramann eller regissør, så sier jeg: Ok, and action! Og så spiller hun andre venninnen eller de andre venninnene den scenen vi er blitt enige om. Og så sier for eksempel en annen, Kutt kutt! Nei det der kan vi ikke bruke, du må se mye gladere ut.. forskjellige ting..

Dette er en lek som krever at Siv og venninnene hennes finner steder hvor de kan være for seg selv. Det kan ta litt tid, men det er en del av leken. Et av stedene er bak en stor bygning der det er en gresslette. Der har de gode muligheter til å merke om det kommer noen. Da stopper de bare opp og later som om de bare snakker sammen. Området bak St. Paulus kirke er ett av stedene jentene drar på piknik og for å være for seg selv. Her er det et lite basseng, husker, benker, og det ligger avsides i forhold til veien. Noen ganger drar de til skolegården. Siv liker at bare halve skolegården går ut mot veien. Der husker de, har snøballkrig og leker prikken. Sofienbergparken er for langt fra hjemmet til at Siv og venninnene hennes går dit. Menneskene på disse stedene er okay. Siv: “Det er jo ganske mange narkomane på Grünerløkka. (…) Det er alle mulige mennesker som er på Grünerløkka.” Siv føler seg ikke trygg bak Foss videregående skole, langs Akerselva. I det siste, fortalte hun, har det blitt mange narkomane der.

Siv: Det er liksom sånn at når jeg går der, så føler jeg meg ikke redd egentlig. Jeg er ikke noe redd for at de skal komme etter meg eller noe sånn. Jeg bare går rett forbi. Jeg tenker ikke på: Å, nei, nå må jeg løpe eller noe sånt. Eller jeg legger merke til at de er der, og så later jeg som ingenting, egentlig. Så jeg kan fint gå der alene på kvelden der likevel. Anne: Er det andre steder du ikke liker å være? Siv: Jeg er vel egentlig ikke redd noen steder, men det kan være ekkelt i Birkelunden fordi det er dårlig opplysning der. Det er det samme i gata vår og mange andre gater på Grünerløkka. Dårlig opplysning, og da er det skummelt. For det er bare to lykter som henger mellom husene.

Ikke lenge etter at Siv hadde flyttet til Grünerløkka, hadde hun en ekkel opplevelse på vei til skolen. Siv hadde spurt en dame som så helt ufarlig ut om hvor mye klokken var. Damen fulgte etter Siv og tok Siv i armen. En av lærerne som var på vei til skolen hadde kjent henne igjen og løst situasjonen. Likevel virker det ikke som om Siv har en sterk frykt for at noe liknende skal skje igjen, selv om hun refererte til denne historien flere ganger. I alle fall rasjonaliserte hun i teorien denne opplevelsen på en tilsynelatende grei måte.

Anne: Er det noen andre mennesker du er redd for når du er alene i Thorvald Meyers gate?

Siv: Det er liksom noen jeg ikke spør hvor mange klokka er liksom.

Anne: Kan du forklare meg hva som gjør at du ikke ville spurt en person om klokka?

Siv: Jeg ville ikke spurt en som jeg så var dopa eller er uteligger. Det er liksom ekkelt, skummelt.

Anne: Hvordan ser man at noen er dopa eller uteligger?

Siv: Det kan jo være noen også som ikke er typisk sånne som man ser på Grünerløkka: Skitten, olabukse og en jakke som ser ganske gammel ut og sånn… Man kan jo være dopa og narkoman selv om man ikke ser sånn ut. Men det er sånne man legger merke til på gata.

Anne: Du stoler på din egen evne til å se hvem du bør styre unna?

Siv: JA, eller det er litt dumt det óg. Det kan jo være hvem som helst. Man kan jo ikke gå inn i tankene til folk liksom. For alt jeg vet, så kan jo en snill dame som jeg spør om klokka begynne å følge etter meg eller noe sånt noe. Så man må bare stole på det man ser.

Jeg tolker det slik at Siv og faren har en implisitt forståelse av hvor grensene går. Siv får nesten aldri “nei” til svar når hun sier hvor hun skal. Det virker som om Siv er kreditert med den statusen Valentine (2004) beskriver at jenter ofte opparbeider seg, som ansvarlige forhandlere av egen sikkerhet.

Anne: Hvordan skjønner du det [hvor hun kan gå og ikke bør gå] da?

Siv: Eh… det jeg fortalte i stad om det stedet som det er mange narkomane ved Akerselva. Da er det ikke sånn, ja, da går vi dit og leker! Da tenker jeg: Da går vi heller til parken eller bak kirka eller noe sånt.

Når det gjelder steder hvor Siv ikke føler seg velkommen, tenker hun på kaféer som Fru Hagen. For det første fordi de ikke har penger nok til å kjøpe noe der, og for det andre fordi det er et voksensted. Hun forklarte dette med at voksne vil se på dem som veslevoksne, eller at de prøver å være eldre enn det de er. Venninnegjengen er opptatte av fine klær og utstillingsvinduer, og siden de bor midt i et området som har flust med dette, er det ikke rart de synes dette er spennende. I stor respekt for de “voksne” butikkansatte og kunder, ser de seg selv som for små til å være der.

Siv får ukelønn for å vaske trappen ned til bakgården en gang i uken. I sommerhalvåret må hun, sammen med dem hun deler leilighet med, rydde lekene i bakgården og skylle plassen. Denne ordningen er antakelig med på å øke en felles ansvarsfølelse for fellesarealene, men også en eierskapsfølelse og et bevisst forhold til arealene.

Siv ramset opp skolegården, plassen bak kirka og Sofienbergplassen som steder spesielt laget for barn. Hun filosoferte over at hun aldri hadde sett noen gutter bak kirka, men der er det jo ellers ikke så mange jenter heller, fortsatte hun. I både Birkelunden, Thorvald Meyersgate og skolegården er det både gutter og jenter. Siv fortalte også om et sted hun og venninnen har ved Akerselva, like ved Kuba bro. Stedet er en halvøy, og man følger en sti som går under broa. Hun og venninnen har gått dit flere ganger rett etter skolen. Området rundt Akerselva definerer hun som et område som ikke eies av noen. Det minner henne mer om skog, selv om hun kom på at skoger også eies av noen. Siv beskrev området langs Akerselva som et stort område, hvor du ikke kan høre eller se biler, hvor det er fugler og hvor man kan gjøre litt som man vil. Hun spurte meg om det er bydelen som eier gatene og parkene, men la likevel til selv at det er alle som bor og er på Grünerløkka som eier det litt. Hun syntes at det hadde vært dårlig gjort hvis bydelen plutselig hadde bestemt at det skal bygges et kunstmuseum i Birkelunden.

Siv kan ikke se at det har forandret seg mye på Grünerløkka de tre siste årene. Noen butikker har flyttet. Hun fortalte at det er veldig hipt å bo her, og at det tiltrekker seg studenter og unge folk. Dette ser hun i sammenheng med at det er kommet flere og flere butikker til området. I tillegg bor det mange innvandrere på Grünerløkka og nevner Sultan6, som er en butikk som familien handler ofte i.

Anne: Hvilke gater skulle du ønske var bilfrie?

Siv: Først så tenker jeg på Sannergata, men den kunne ikke vært bilfri, for hvordan skulle man ellers komme seg over til Grünerløkka fra den siden. Det må være en vei der. Men Thorvald Meyers gate. Fordi det finnes mange andre veier som man kunne brukt, man må ikke kjøre ned Thorvald Meyers gate. Det måtte jo ha gått trikk der da.

Anne: Er det andre ting du ville forandret på Grünerløkka?

Siv: Birkelunden skulle på en måte vært gjort større. Det er et eller annet med den parken som gjør at den ligger så nærme veien. De narkomane.. man kan jo ikke bare flytte på de. De må jo ha et sted å være de og. Men for eksempel når de splitta plata at de må jo ha et sted å være de også liksom. Jeg vet ikke om det kunne vært her på Grünerløkka. Hvis det gikk an å ha et innehus som de kunne være sammen på vinteren. Der kunne de få mat og varme. Hvis det er så innmari fælt å ha dem rundt seg på gaten. De har jo ikke noen andre steder å være. Det hadde vært fint om de kunne fått et hus.