Sunniva 7. klasse
Anne: Hva ville du fortalt om Grünerløkka til noen som aldri har vært her?
Sunniva: Jeg vet ikke så mye men. Grünerløkka er egentlig et bra sted, men det er for mange farlige mennesker her. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg synes det. For der jeg går, ser jeg to eller tre som står og ser skikkelig rart, og så blir jeg litt redd.
Anne: Ser de rart på deg?
Sunniva: Nei de sitter og ser og drikker øl, og da blir jeg redd.
Anne: Hva ville du vist fram?
Sunniva: Botanisk hage
Sunniva har bodd på Grünerløkka siden andre klasse. Før det bodde hun på Sagene, før familien i en periode bodde i en av drabantbyene utenfor sentrum. På Grünerløkka har hun kun bodd i samme leilighet hele tida, men to av disse årene har hun bodd i landet foreldrene kommer fra.
Intervjuet med Sunniva var i begynnelsen preget av at informanten ville, slik jeg tolker det, gi det “korrekte” svaret. Jeg brukte innledningsvis god tid på hverdagslige spørsmål for å bryte dette mønsteret. Intervjuet er dessuten til en viss grad preget av at informanten svarer motstridende. Ett eksempel er at hun fortalte at hun aldri går steder hun ikke får lov til å gå. Senere viser det seg at hennes geografi, som i utgangspunktet ble beskrevet som ganske rigid, likevel er preget av en større vilje og evne til å utforske nye steder på egenhånd. Hun fortalte for eksempel først at hun hadde bodd tre steder, på Sagene, i en drabantby og på Grünerløkka. Først senere kom det fram at hun for noen år tilbake, bodde to år utenfor Norge. Da hun kom 95 tilbake, hadde hun glemt mye av det norske språket, og derfor var det litt skummelt å være ute på ettermiddagene etter skolen. På Sunnivas mentale kart (se figur 17) er både Birkelunden, Sofienbergparken og Olav Ryes plass nedtegnet, med omkringliggende kvartaler.
Sunniva har vært en del på Stovner og får lov til å dra dit alene. I lang tid har hun reist dit sammen med moren sin, så hun kjenner veien godt. Hun får lov til å dra langt alene, men forutsetningen er at hun kjenner veiene fra før og ikke har mulighet til å gå seg bort. Hun ingen grenser som er avtalt med foreldrene. Som oftest drar hun og venninnene til Dælenenga, eller til skolegården. Men hun har også dratt sammen med venninner til Gunerius og Oslo City. Schous plass nede ved elva syntes å være en grense som Sunniva opprettholder for selv. På sommeren drar de på sykkelturer. Da hender det at de sykler på måfå, stikk i strid med formaningen om at hun ikke får lov til å dra alene til steder hun ikke har vært før.
Sunniva syntes det er spesielt at det er så mye tivoli og så mange parker på Grünerløkka. Hun syntes også at det er morsomt med skulpturene på Grünerløkka, og disse ville hun vist fram til et barn som aldri har vært på Grünerløkka før. Sunniva hadde aldri sett skulpturer før hun flyttet hit. Der hun bodde før, hadde de ingenting liknende. Det er også flere fester på Grünerløkka, påpekte hun. Sunniva bruker fritidsklubben Dragen og deltar på flere av turene denne fritidsklubben setter opp. Hun har ridd på hest for første gang, vært på kino, akt, dratt til Tusenfryd og er opptatt av at Dragen er et unikt tilbud som ikke finnes andre steder. Botanisk hage er også et av favorittstedene, spesielt om sommeren når man kan lese på skiltene hva de forskjellig trærne og blomstene heter. Sunniva konseptualiserer områdene på begge sider av Akerselva som park og kaller området for Akerselvaparken. Hun synes det er rolig og fredelig, og det er fint at man kan gå nedover og se på vannet. Om vinteren drar hun hit for å ake, og om sommeren drar hun hit for å grille. Sunniva er ikke ofte i Birkelunden om ettermiddagene, men hun går igjennom denne parken hver dag på vei til skolen. Det hun husker best av ting hun har gjort der, er en gang hun dro på piknik med alle jentene, og etterpå hadde de vannkrig. Omtrent en gang i måneden drar de til skolegården for å leke. Hun er aldri der alene, men enten sammen med brødrene sine, eller med venninner. Det er som regel andre barn der også, men de leker i sine grupper. Sunniva liker at det er god plass i skolegården og at det går an å spille fotball der. Hun fortalte at hun nesten alltid er i skolegården når de er ute, men at hun ikke går rundt og tenker på hva hun liker og ikke liker.
Olav Ryes plass er en del av Sunnivas moskévei, som hun ikke liker. I første omgang virker hun usikker på hva det er som gjør dette stedet så utrivelig, men kommer fram til at det sannsynligvis er folka som er der. Det er best å gå der sammen med brødrene sine.
Anne: Stopper du aldri opp i Olav Ryes plass eller leker?
Sunniva: Nei jeg synes ikke det er noe spesielt sted. Jeg liker ikke noe av det. Vet ikke. Men det er på grunn av folka. Det er ikke noe Olav Ryes Plass har gjort. Hvis jeg er der, så er det mange folk som drikker øl der og spør om jeg har to kroner til røyk og spør om jeg vil ha røyk og sånn. De er skikkelig rare. (…) Schous Plass er heller ikke noe spesielt. Det er de to stedene som er verst. Det er ikke noe spesielt der liksom. Man kan heller gjøre plass til barn. Man kan ikke ake eller noen ting. På Olav Ryes Plass må man bare sitte rolig og kikke på alle folka. På Schous Plass kan man ikke sitte, der er det ikke plass. (…) Foreldrene mine synes ikke jeg bør være på Olav Ryes Plass.
Anne: Sier de hvorfor?
Sunniva: Vet ikke jeg. De har ikke sagt hvorfor. Jeg er der jo ofte liksom, det er jo moskéveien min, men om kveldene klokka åtte og sånn. Da er jeg ute. Men da vil de ikke at jeg skal være der, moren min da.
Anne: Vet du hvorfor?
Sunniva: Nei
Anne: Kan du tenke deg?
Sunniva: Mange som drikker øl. Kanskje det kan være farlig der.
Sofienbergparken og Olav Ryes plass er farlige fordi hun har hørt historier fra disse stedene som gjør at hun blir redd når hun er der eller passerer forbi. Sunniva antyder at engstelsen stammer fra fortellinger og formaninger hun hører fra moren og brødrene sine. I tillegg er frykten for mennesker som er påvirket av alkohol, fremtredende. Den er forankret i at disse menneskene oppfører seg utilregnelig.
Sunniva er i Sofienbergparken noen ganger om sommeren for å se eller sykle. Det er veldig fint med en så stor og åpen plass. Hun nevner mange aktiviteter, som å hoppe paradis, sykle, spille bordtennis og gå på skøyter, som det går fint an å gjøre der. Hun drar oftere ned til biblioteket, og det er et par butikker hun liker å kikke i. Men utenfor er det like skummelt og ubehagelig som på Olav Ryes plass. Kuba er et av de stedene hun er oftest. Hun og brødrene drar dit og spiller bordtennis, fotball, basket og slapper av. Det eneste som er dumt er at kurvene er ofte ødelagte. Thorvald Meyers gate er, utenom Kuba, det stedet Sunniva føler seg trygg og komfortabel. I denne gata får man alt, der ligger ICA, Sultan og McDonalds, og det er uproblematisk å være ute i gata.
Sunniva ser det sånn at alle eier parkene. Selv butikkene er for alle, selv om det er noen som eier dem. Det er flere steder Sunniva nevner som er laget for barn, også noen av butikkene. Barnehagene, skolen, McDonalds, Oya, med barneklær, dyner og leker, og Sofienbergparken, hvor det er mye å finne på for barn, er steder som er laget for barn. Sunniva og brødrene hennes må rydde bakgården to ganger i uka. Likevel kunne hun ikke si at det føltes som om bakgården er hennes. Stedene hennes er langt herfra svarte hun:
Anne: Hvor er det da?
Sunniva: Haugenstua. Fordi alt er jo for alle. Jeg har jo Botanisk hage og Akerselvaparken. Egentlig ikke så mye Akerselvaparken. Men Dragen, det er litt mitt sted. Der har jeg vært så mye.
