Jobb
2010-d.d Renommé Communication. Prosjekleder, digitale flater.
Renommé Communications er et totalkommunikasjonsbyrå. Webutvikling, PR, messer, event, content, reklame.
2010-d.d Studio Netting. Partner.
Studio Netting er et webbyrå som utvikler fine og brukervennlige nettsider og blogger basert på WordPress. Studio Netting jobber også med innholdsstrategi, web- og kommunikasjonsstrategi. Her holder jeg også bloggekurs. heisann@studionetting.no
2010-d.d. Tidsskrift for Den norske legeforening. Pedagogisk redaktør.
Tidskriftet.no. Tidsskrift for Den norske legeforening er et generelt medisinsk tidsskrift, som utkommer annenhver torsdag. Det utgis 24 nummer årlig, hvorav ett dobbeltnummer. Opplaget er på 25 750, av disse sendes 18 750 til leger og 3500 til medisinstudenter. Øvrige eksemplarer sendes til biblioteker, sykehus, og institusjoner. Tidsskriftet er aktiv på Facebook og Twitter.
Jeg har en prosjektstilling hvor jeg skal utvikle interaktiv læring med fokus på brukergenerert læring.
2010 Bidragsyter til “Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, håp og ansvar.” Mitt bidrag: “Cul-de-sac”.
2009-2010. Den Norske Legeforening. Rådgiver, e-læring
Sertifiserte leger må i løpet av femårsperioder vise til videreutdanning og oppdateringskurs for å kunne beholde sin lisens. I Tidsskriftets webredaksjon utvikler jeg digitale læringsobjekter og nettkurs som er godkjent for spesialistudanningen. Les Aftenpostens omtale av nettkurset i etikk. Her kan du se selve nettkurset. For å skape blest om kurset jobbet jeg fram ideen om filmvisning i settingen av en temakveld befolket av et mangfold av aktører. Den ble holdt på Filmens Hus.
2007-2009 Mammapermisjon.
I slutten av mai fikk jeg Lille Jo. Familien ble prioritert og jeg tok ekstra lang permisjon. Bloggen min Kvinnekonger oppsto i denne perioden.
2006-2007 Gyldendal Norsk Forlag. Koordinator og prosjektleder.
2006 var et år hvor Gyldendal Undervisning var i skarp konkurranse for å posisjonere seg. På dette tidspunktet var det avgjørende for forlaget å sikre og vinne markedsandeler da skolereformen med nye læreplaner muliggjorde innsalg på alle nivåer i alle fag. I Gyldendal Undervisning satset vi på strategien; “Gyldendal Undervisning følger deg videre” hvor Bok + Nett sikret Gyldendal Undervisning flere markedsandeler enn vi drømte om. Jeg ledet Utviklingsavdelingen som utviklet digitale læringsressurser, med flere støtteprosjekter for Utdanningsdirektoratet som Multi, Panorama og Experience og selvstendige prosjekter som Amigos. For å føre utviklingen av disse prosjektene opp langs sidelinjen til bokproduksjonen innførte jeg hyppig møtevirksomhet, scrummaster, små teams som alle var bemannet med en programmerer, en designer, en ideutvikler og en på flash. Vi økte informasjonen om utviklingsprosjektene internt og eksternt.
2005 Gyldendal Norsk Forlag. Markedskonsulent. Etter – og videreutdanning.
Dette året hadde jeg ansvar for markedsføring av etter- og videreutdanningsporteføljen til Gyldendal Undervisning, parallelt med opptrapping av markedsaktiviteter i forlaget mot den varslede skolereformen, Kunnskapsløftet. Strategier ble spisset så de kunne stikke hull på vingummi, markedsanalyser utført til vi visste hvilken sandwhichhøyde lærere foretrakk, og førlanseringsstrategier ble skisset opp og brettet ut langs gulv, vegger og tak. Nettverksbygging, analyse, førlansering, utvikling og et skjerpet marked gjorde året nervepirrende og lærerikt.
2003 – 2005 Gyldendal Norsk Forlag. Markedssekretær.
Fokusgrupper, nettverksbygging, ansvar for utvikling av nettportal, ansvar for logistikk og praktisk gjennomføring av kurs, representering av forlaget, vedlikehold av nettverk, produksjon av digital produktinformasjon, tilrettelegging for katalogproduksjon, kundeservice. Jeg ble strengt tatt kastet inn i oppgaver på tvers av fagfelt og trinn.
2002 Oslo Kinematografer
Analyse og utredning av Oslo Kinematografers filmtilbud. Oslo Kinematografer sto ved et veiskille hvor det fra politisk hold var ønsket en privatisering av den kommunale bedriften. På mandat av Oslo Kinematografer var det vår oppgave å belyse hva Oslomodellen (spesifikk organisasjon og støtteordninger) tilførte det endelige filmtilbudet i Oslo og Norge.
Ingeborg Morræus Hansen beskrev utredningen som en salme ved reisens slutt. Oslo Kinematografer ble til slutt ikke privatisert, men endte opp med et kompromiss ved å selge ut de sentrumsnære, verdifulle, lokalene.
